Definition
▶
kontradiksjon
En kontradiksjon er en situasjon der to eller flere utsagn eller ideer motsier hverandre og ikke kan være sanne samtidig.
סתירה היא מצב שבו שתי אמירות או רעיונות או יותר סותרים זה את זה ואינם יכולים להיות נכונים בו זמנית.
▶
Hans påstand om at han alltid er ærlig er en kontradiksjon, siden han nettopp ble tatt i å lyve.
הטענה שלו שהוא תמיד כנה היא סתירה, מכיוון שהוא נתפס בזה עתה שקר.
▶
Å hevde at man elsker frihet, mens man støtter undertrykkelse, er en klar kontradiksjon.
לטעון שאוהבים חופש, בזמן שתומכים בדיכוי, זו סתירה ברורה.
▶
Hun sa at hun var redd for mørket, men hun gikk inn i det uten å nøle, noe som skapte en kontradiksjon.
היא אמרה שהיא מפחדת מהחושך, אבל היא נכנסה אליו בלי hesita, מה שיצר סתירה.